Navnet Freyja kommer fra norrønt og betyr «frue». I norrøn mytologi er Freyja en svært viktig gudinne. Hun tilhører vanene, men etter krigen mellom æser og vaner ble hun æresmedlem av æsene. Hun er datter av Njord og søster til Frøy. Nerthus kan være hennes mor, men dette er usikkert. I skandinavisk litteratur fremstilles Odr som hennes ektemann, men han har store likhetstrekk med Odin. Videre er Freyja også identisk med Frigg, Odins kone.
VANEEGUDINNEN HOS VIKINGENE
@Deedee
Freyja er kjent for sin selvoppofrelse og skjønnhet. Hun påkalles også for å sikre fruktbarhet. I et eddadikt anklager Loke henne for å ha ligget med sin bror, samt med alle gudene og alvene. Hun fremstilles som en sensuell skikkelse som alltid følger sine lyster. Hun er også dristig og søker spenning.
Freyja er en gudinne med stor skjønnhet og sjarm, som hun ikke nøler med å bruke for å få det hun trenger. Hun elsker luksus og vakre ting; hun er lidenskapelig opptatt av lesing, dikt og sang. Takket være sin skjønnhet har hun mange beundrere blant guder, gudinner, jotner og til og med dverger.
Vakker som hun er, har Freyja også evnen til å forvandle tårene sine til små gullperler.
FREYJAS RIKE
Freyja bor nær Folkvangr, som betyr «folkenes mark» eller «hærens mark», i gudenes rike Åsgard. Det er et sted hvor halvparten av krigerne som faller i kamp samles, mens den andre halvparten sendes til Odin. Siden det er Freyja som henter disse falne på slagmarken, har hun alltid førstevalget blant dem.
@ArtStation
FREYJAS MAGISKE DYR I NORRØN MYTOLOGI
På sine reiser gjennom de ni verdenene bruker Freyja flere dyr for å hjelpe seg med å forflytte seg. La oss se nærmere på disse magiske dyrene og oppdage hvorfor de er så viktige for Freyja og de andre gudene og gudinnene i Åsgard.
Freyjas katter
Freyjas to katter, Bygul og Trjegul, blir ofte nevnt når man snakker om hennes reiser. De trekker vognen hennes over himmelen, noe som gjør at hun raskt kan bevege seg mellom verdenene. Selv om disse kattene ikke er like kraftfulle eller magiske som noen av de andre dyrene knyttet til Freyja, spiller de likevel en viktig rolle ved å hjelpe henne med å reise.
Falkekappen
En av de mest berømte gjenstandene i Freyjas garderobe er kappen hennes laget av falkefjær. Denne kappen lar ikke bare Freyja fly gjennom luften anonymt, men den gir henne også magiske krefter som gjør at hun kan se hva som skjer på bakken. Denne kappen har blitt så populær at andre guder og gudinner ofte låner den til sine egne reiser gjennom Åsgard.
Galten Hildisvini
Freyjas galt, Hildisvini, er sannsynligvis det mest ikoniske dyret knyttet til hennes mytologi. Det sies at han er utrolig rask og kan bære både Freyja og Odin (hovedguden) når det er nødvendig. Utover sin evne til å reise raskt mellom verdenene, sørger Hildisvini også for beskyttelse for Freyja når hun rir på ham.
HVA ER FREYJAS ROLLE I NORRØN MYTOLOGI?
Freyja spiller en viktig rolle i norrøn mytologi fordi hun er tett knyttet til både kjærlighet og krig. For eksempel sies det at hun hadde et forhold til Balder, sønn av Odin, som førte til fødselen av tvillingene Hod og Vale, som senere spiller en viktig rolle i Ragnarok (verdens undergang).
I skandinavisk mytologi sies det også at Freyja var en volve som praktiserte magi. Hun utøver en form for norrøn magi kjent som spådomskunst. Hun er den første som introduserer denne formen for magi blant gudene, og den spredte seg senere til menneskene. Freyja er en intelligent gudinne med unike og uovertrufne krefter, spesielt takket være sin evne til å kontrollere og manipulere begjær.
Seid var en form for magi som besto i å se skjebnens gang og endre den ved å veve andre hendelser. Denne kraften kan brukes til alle tenkelige formål. Videre kan man i norrøn litteratur finne alle konsepter som omfatter menneskelivet.
I vikingtiden ble volven fremstilt som en omreisende spåkvinne og heks. Hun reiste mellom byer og utførte seid. Til gjengjeld ble hun tilbudt alle slags kompensasjoner som mat eller husly. Som så mange andre sjamaner i det nordlige Eurasia, ble hun både æret og ettertraktet, men også fryktet og foraktet.
@João
Denne rollen Freyja har blant gudene vises i Ynglingesagaen, og det refereres også til den i Eddaene. I en fortelling sies det at hun eier falkefjær som gjør at hun kan skifte ham til en falk.
I folkevandringstiden rundt år 400–800 e.Kr. (perioden før vikingtiden) hadde skikkelsen som senere ble til volven en viktig rolle i samfunnet, og germanske stammer anerkjente dem universelt.
Krigerskarer var en sosial institusjon på den tiden. Det var et militært samfunn som var strengt organisert og ledet av ektepar. Ifølge den romerske historikeren Tacitus hadde høvdingens kone ansvaret for å forutsi resultatet av angrepsplaner gitt til gudene, og påvirke dem gjennom magi. Hun ble kalt «Veleda». Under ritualer før krig var det hun som serverte drikkebegeret, som symboliserte både verdslig og åndelig makt.
Vi finner portrettet av en slik kvinne i det middelalderske diktet Beowulf. Der fortelles det om eventyrene til kong Hrodgar og hans krigerskare i landet som i dag er Danmark. Hrodgars dronning heter Wealhpeow på gammelengelsk, som tilsvarer Veleda på latin. I diktet er Wealhpeows daglige handlinger, som ligner på drikkeritualer, nødvendige for krigernes enhet og maktstrukturen. Foreningen mellom Wealhpeow og Hrothgar i diktet reflekterer et robust og kraftfullt politisk-teologisk konsept.
Dette konseptet er hentet fra norrøn mytologi, nærmere bestemt gudeparet Frija (Veleda) og Wodanaz (høvdingen). Senere ble de til Frigg og Odin, eller Freyja og Odr. I tillegg til likhetene nevnt ovenfor, ser vi at både Freyja og Wealhpeow eide et Brisingamen, på norrønt Brisingar. Det er et kjede laget av gull og rav.
Freyja var også kjent for å lede krigere i kamp ved hjelp av sin vogn trukket av katter eller galter; dette førte til at enkelte kulturer trodde hun kunne gjenopplive falne krigere eller beskytte dem mot fare under kamp. Til slutt trodde man at når en person døde, ble de hentet av enten Odin eller Freyja, avhengig av hvilken gud de hadde viet sitt liv til. Dette forsterker hennes posisjon som både kjærlighets- og dødsgudinne i norrøn mytologi.
LIKHETEN MELLOM FREYJA OG FRIGG
@Inspirations JDR
Frigg er også en gudinne og en volve, akkurat som Freyja. Frigg er Odins kone, mens Freyja er Odrs kone. Hun eier også et sett med falkefjær som lar henne fly, i likhet med Freyjas. I Lokasenna, et skandinavisk dikt, advarer Freyja Loke om Friggs gaver og krefter da han fornærmet henne, ved å bekrefte at hun kjente alles skjebne og var i stand til å praktisere seid.
Frigg og Freyja er gudinner for kjærlighet og fruktbarhet. Freyja er en vanegudinne, mens Frigg er en æsegudinne. Betydningen av navnene til deres ektemenn er de samme: inspirasjon, ekstase og raseri. I den eldre Edda fremstilles Odr som en som reiser mye og etterlater sin kone alene. Freyja, som savner ham, gråter ofte. I mange skandinaviske fortellinger er det indikert at også Odin reiser gjennom de ni verdenene.
Det er mange likhetstrekk som får oss til å tro at Odin og Odr er den samme personen.
