Vikingene etterlot seg spor av sin kultur: runer. Vi finner dem på gjenstander, på stein, i tatoveringer osv. De ble brukt både av vikinger og i keltiske språk, og utgjør et kommunikasjonssystem bestående av 24 skandinaviske tegn eller konstellasjoner.
Vikingalfabetet beskrives ofte som å ha mystiske opprinnelser og en skjebne som virker uforanderlig. Dette berømte alfabetet er også kjent under navnet «Futhark» eller runer. Ordet “Futhark” stammer fra det norrøne uttrykket «rûn», som bokstavelig talt betyr «hemmelig skrift». Det er derfor ikke overraskende at dette alfabetet ikke bare er en samling bokstaver, men at det også har en gåtefull og mørk side.
Vikingene og deres alfabet
Det runiske alfabetet er delt inn i tre familier: Tyrs ætt, Hagalls ætt og Freys ætt, der hver familie består av 8 runer. Det ligner på en tilpasning av det etruskiske, rætiske, kamuniske, italiske eller latinske alfabetet. Videre har navnene på enkelte bokstaver fått forskere til å etablere en direkte kobling mellom dette symbolske systemet og det arkaiske greske alfabetet.
Runeinnskrifter leses fra venstre til høyre, men også i motsatt retning. Alfabetet består av vertikale og skråstilte merker, da runene nesten ikke har horisontale eller buede linjer. Dette skyldes sannsynligvis at barkstykkene de ble risset inn i, ikke gjorde horisontale linjer mulig. Skriften ville vært uleselig på grunn av treets årer, og fordi materialet ville sprukket og blitt skadet.
Gjennom årene har verden sett mange varianter av det runiske alfabetet. Den eldste versjonen av runene, «den eldre Futhark», besto av 24 bokstaver og ble brukt mellom det 2. og 8. århundre.
@jeje_et_lulu
Da gammelengelsk oppsto, så vi en annen form for runealfaet bestående av 36 runer, kjent som Futhorc. Andre former fra det gammelengelske alfabetet, som runene «thorn» og «wynn», ble lagt til. Den eldre Futhark ble senere forenklet til en ny versjon med 16 runer, kjent som «den yngre Futhark».
Denne siste varianten ble senere forenklet ytterligere for å gi opphav til Helsing-runer. Rundt år 1100 forsvant alle disse variantene, og middelalderruner bestående av 27 bokstaver erstattet dem. Det finnes to hovedversjoner av de nyere runene: den danske versjonen med korte kvister og den norsk-svenske varianten som kjennetegnes av lange kvister. I enkelte isolerte områder ble runer brukt helt frem til begynnelsen av det 20. århundre.
Bruken av runer blant vikingene
Ifølge vikingmytologien ble runene først oppdaget av guden Odin. Han skal ha hengt i 9 dager og 9 netter etter føttene i et tre, uten mat eller drikke, en lidelse som førte til at kunnskapen om runene ble overført til ham. Uansett har runene en spådomskraft.
I magiens verden er ikke runer bare tilfeldige bokstaver. Husk at Loke ble støttet av vikingruner i sitt ønske om å få makt over Tor. Disse symbolene har alle et navn, en uttale, en betydning og en spesiell historie. Deres mystiske aspekt er definitivt ikke et resultat av tilfeldigheter. Vikingene hadde for vane å risse runer inn i treobjekter eller anheng for å beskytte seg mot gudenes vrede. Den åndelige dimensjonen var avgjørende i deres dagligliv.
For dem var det en enorm ære å dø i kamp. De nølte ikke med å oppsøke viking-spåmenn for å få trygghet angående kommende kamper. Det var til og med en skikk blant høvdinger, for hvem analysen av runer tjente til å avsløre gudenes vilje.
@bdebalc
Runer i spådomskunst
Runer er vanligvis risset inn på små steiner som selges av spåmenn for lesninger. Når de trekkes av et individ, kan de avsløre informasjon som ellers er utilgjengelig for mennesker. Spåmannen skaper et passende miljø med stearinlys, røkelse, rolig musikk osv. Trekning av runesteiner gjøres omtrent som ved kortlesning.
De avslører informasjon om fortiden, nåtiden og fremtiden. Uansett er det bare en spåmann, en person med ekstrasensoriske evner, som er i stand til å tolke runene korrekt.
De ble tillagt kraften til å etablere en forbindelse mellom de døde og de levende, fordi de var assosiert med guden Odin. De illustrerer enten det guddommelige, det imaginære, det naturlige, det meteorologiske, det vegetabilske eller det menneskelige. Videre viser en nøye analyse av rekkefølgen i alfabetet at runene reflekterer en åndelig utvikling.
De ble ikke bare brukt av vikingene for å kommunisere, men også for å samtale med den overnaturlige verden. Runesteiner fungerte som en passasje fra den naturlige til den overnaturlige verden. Du vil legge merke til at de brukes i litteraturen for å tilføre mystikk. Et eksempel er Jules Vernes «Reisen til jordens indre», som starter med en hemmelig kode bestående av runer.
