Når du tenker på vikinglandsbyer, hva ser du for deg? Ser du for deg en travel landsby omgitt av en festningslignende mur? Eller kanskje et jordbrukssamfunn gjemt bort i et avsidesliggende hjørne av Europa?
I virkeligheten varierte vikinglandsbyene betydelig i Størrelse og struktur, avhengig av beliggenhet, formål og hvilke varer de produserte.
Mange steder i dag har røtter i norrøn mytologi; steder som Écaquelon (som betyr “huset på denne siden”), Houlbec-près-le-Gros-Theil (bokstavelig talt oversatt til “grønn eik nær Gros Theil”) og Dieppe (“dyp havn”) har alle unike historier som kan spores århundrer tilbake!
La oss se nærmere på hvordan vikingenes liv var og hvordan landsbyene deres så ut.
Gårdsbosetninger (Bygder)
Den vanligste typen vikinglandsby ble kalt en “bygd”. Dette var små landbrukssamfunn bestående av noen titalls husholdninger, ofte bygget på ryddet land nær myrområder, elver og innsjøer. Bygdene var vanligvis selvforsynte, noe som betyr at de som bodde der kunne produsere nok mat til å dekke egne behov uten å være avhengige av handel med andre samfunn eller fremmede makter. Hver husholdning hadde vanligvis sitt eget jordstykke for å dyrke hvete, bygg, havre og rug, samt for å holde dyr som kuer, sauer og griser. Innbyggerne i disse samfunnene benyttet seg også av nærliggende vassdrag for fiske når det var nødvendig.
Handelssteder (Tingsteder)
Den andre typen vikinglandsby var kjent som et “tingsted”. Disse landsbyene var større enn bygdene, men forble relativt små sammenlignet med moderne byer. Generelt besto tingstedene av 40 til 200 husholdninger som omkranset en stor åpen plass hvor folk samlet seg til offentlige møter og arrangementer som markeder eller messer.
Disse stedene hadde vanligvis én eller to kirker innenfor sine grenser, samt et område reservert for gravplasser. De fungerte også som administrative sentre for lokale myndigheter hvor rettferdighet kunne utøves og konflikter mellom nabosamfunn kunne løses.
Festninger (Borgar)
Den siste typen vikinglandsby ble kalt “borg” eller befestet by. Disse bosetningene ble bygget på høyereliggende terreng og forsvart av høye murer av Stein eller tre, avhengig av størrelse og beliggenhet. Borgene lå ofte nær viktige handelsruter for å beskytte kjøpmenn mot banditter som ferdes i området. Noen borger hadde også en militær funksjon, som beskyttelse mot fiendtlige invasjoner eller som utgangspunkt for angrep mot rivaliserende stammer i nærliggende regioner.
Inne i disse festningene var det vanligvis en sentral hall hvor alle samlet seg til fester og feiringer; det var imidlertid sjelden faktiske boliger innenfor murene, da de fleste bodde i mindre hus utenfor hovedportene, selv om det kunne finnes unntak avhengig av størrelsen og formålet med den enkelte festningsbyen!
Basisvarer produsert av vikingene
Hvilke typer varer som ble produsert i vikinglandsbyene, avhang i stor grad av ressursene som var tilgjengelige i regionen. I kystsamfunn fokuserte innbyggerne for eksempel hovedsakelig på fiske og handel med andre landsbyer.
På gårdene dyrket innbyggerne derimot bygg og hvete, og holdt husdyr (sauer og kveg) for matproduksjon. I enkelte regioner med rikelig tilgang på jernmalm eller trevirke, fokuserte innbyggerne på metallarbeid eller snekring for å produsere verktøy eller våpen for handel eller forsvar.
Livsrytmen i vikinglandsbyene
Livet i vikinglandsbyene dreide seg om to hovedaktiviteter: jordbruk og handel, som vanligvis fant sted til ulike tider av året. Om våren og sommeren, når været var mer gunstig for landbruksaktiviteter som planting av avlinger eller oppdrett av dyr for kjøttproduksjon, brukte innbyggerne mesteparten av tiden sin på gårdsarbeid.
Så kom høsten, når avlingene var høstet og dyrene slaktet for å bygge opp matlagre, og i vintermånedene ble handel viktigere på grunn av økt etterspørsel fra utenlandske markeder. I denne perioden reiste mange landsbyboere til fjerne land hvor de byttet varer med lokalbefolkningen for å få tak i ekstra forsyninger eller materialer de trengte hjemme.
Enten det var snakk om travle byer fylt med handelsmenn fra fjerne land eller fredelige landbrukssamfunn gjemt bort på avsidesliggende steder, var vikinglandsbyene utrolig mangfoldige steder som tilbød noe unikt avhengig av beliggenhet og formål.
Enten de fisket langs kysten eller drev jordbruk dypt inne i skogene, hadde vikingene en enorm respekt for naturen. Dette gjorde at de kunne utnytte dens gaver fullt ut, samtidig som de sikret sitt livsopphold gjennom hardt arbeid og oppfinnsomhet gjennom mange århundrer, helt frem til vår moderne tid!
