Fafnir er en legendarisk drage i norrøn mytologi, og han var sønn av Hreidmar. Han var også bror til Regin, dvergsmeden, og Ottar. Etter at gudene ved et uhell drepte Ottar, tilbød de en kompensasjon til Hreidmar. Denne kompensasjonen var gullet til dvergen Andvari. Andvari, rasende over å ha blitt tvunget til å gi fra seg rikdommen sin, kastet en forbannelse over den.
Begjærlige Fafnir og Regin drepte sin far. Men Fafnir tok alt gullet for seg selv og forvandlet seg til en drage for å beskytte det bedre.
Sagnene forteller at Nibelungene var alvesmeder, eksperter på å smi metall for å lage sverd, skjold og andre uovervinnelige våpen. I mørket i grottene som førte til Nibelungenes land, var store skatter skjult. Selv om mange ønsket seg dem, kunne ingen få tilgang til skatten fordi den ble voktet av den forferdelige dragen Fafnir. Mange krigerhelter prøvde å ta Nibelungenes skatt, men de ble alle beseiret av monsteret.
Mimirs hevn
Inngangen til grotten åpnet seg midt i en kald skog. Det var der nissen Mimir bodde. Han hadde en gang vært en Nibelunge, men nå var han isolert, alene i skogen… Han ønsket å ta kontroll over skatten og hadde blitt utvist fra det underjordiske riket.
Mimir brukte dagene sine på å tenke på hvordan han kunne oppnå det han ville, men han var en feiging og for svak til å kjempe mot dragen. Helt til en dag, da skjebnen ville at han skulle møte et barn.
En sommermorgen oppdaget Mimir en nyfødt baby nær grotten sin. Han virket nylig forlatt, svøpt i en praktfull kappe.
Ved siden av ham lå et brukket sverd av imponerende størrelse. Mimir likte sverdet og ble slått av barnets kroppsbygning og styrke. Han tenkte at begge deler kunne være nyttige for ham og bestemte seg for å oppdra ham.
Oppdag våre viking smykker
Siegfried og dragen Fafnir
Da gutten ble stor, bestemte Mimir seg for å reparere sverdet som den lille gutten hadde ved sin side da han fant ham i skogen. Det enorme sverdet var kun verdig guttens ekstraordinære styrke.
Mimir lærte den lille gutten alt han visste om sverdkunst og hvordan en ridder skulle oppføre seg. Men fremfor alt innprentet han ham et ønske om eventyr og kjærlighet på grunn av prøvelser og farer. Han håpet at han kunne hevne ham på Nibelungene og at han ville hjelpe ham med å få tak i skatten.
Gutten het Siegfried og var sønn av Sigismund, frankernes store konge, fra guden Odins slekt, og av den vakre Siglida, som betyr seiersbeskyttelse. Farens rike lå fortsatt i nord.
Med Siegfrieds sverd og mot planla Mimir sin hevn. Han overbeviste den unge mannen om å konfrontere den fryktinngytende Fafnir. Siegfried dro derfor inn i skogen, der dragens grotte lå. Han visste, fra Mimirs råd, at en uovervinnelig drage befant seg i hiet sitt. Han visste også hvordan han skulle lokke den ut.
Ved inngangen til grotten begynte han å spille en søt melodi med sitt sølvhorn. Musikken vekket dragen og fikk den ut av grotten. Siegfried ventet på dragen skjult mellom trærne, og før den kunne se eller lukte ham, trengte hans mektige sverd gjennom hjertet til Fafnir.
Døende tilsto Fafnir overfor Siegfried at han i en annen tid hadde vært en mektig kjempe. En forbannelse hadde blitt kastet over ham, og forvandlet ham til en drage dømt til å dø for den unge mannens hånd. Dragen forutså også at han ville forelske seg i en kvinne som ville bli hans undergang.
Da Siegfried trakk sverdet ut av dragens kropp, falt en strøm av kokende blod på hånden hans og brant ham. For å lindre smerten fra brannskaden, satte den unge mannen hånden på munnen og berørte leppene med dragens blod.
I det øyeblikket innså Siegfried at han hadde evnen til å forstå fuglenes sang. De avslørte for ham hvor Nibelungenes dyrebare skatter var skjult og hvordan han kunne komme inn i grottene for å finne dem.
Gjennom fuglene oppdaget Siegfried at hvis han badet i dragens blod, ville han bli udødelig. Så, før han gikk inn i grotten, badet helten i blodet til Fafnir. Imidlertid ble et lite lindeblad sittende fast på ryggen hans, noe som etterlot en flekk som dragens blod ikke kunne beskytte…
Nibelungenes skatt
Siegfried visste, takket være fuglene, hvordan han skulle finne skatten. Han visste også hvilke gjenstander som var de mest dyrebare som skjulte seg i grottene. Han tok bare usynlighetshjelmen og en magisk ring. Bæreren av ringen ville få en uovervinnelig makt over verden. Det Siegfried ikke visste, var at ringen hadde en forbannelse som ville bringe ulykke over den som eide den.
Da han forlot grotten, hørte Siegfried fuglene igjen. Denne gangen fortalte de ham om Brunhilde, en krigerprinsesse, den vakreste av døtrene til kongen av Burgund, og han lot seg rive med av disse ordene, mens han forestilte seg den unge kvinnen og gledet seg til å møte henne.
Dette eventyret slukket ikke tørsten hans etter suksess. For å møte Brunhilde reiste han gjennom mange land og kjempet mot utallige krigere. Han gjenvant tronen sin og klarte å bli en konge som var enda mer berømt enn sin far.
Men, som Fafnir hadde forutsagt, ville kjærligheten til denne kvinnen også forårsake ham de største ulykker…
