I norrøn mytologi er Hel gudinnen og herskeren over Helheim, dødsriket. Hel er det yngste barnet til den listige guden Loke og jotunkvinnen Angerboda. Hun blir vanligvis beskrevet som en fryktinngytende skikkelse, halvt levende og halvt død (halvt blåsvart og halvt kjøttfarget), med et dystert og uhyggelig uttrykk.
Ansiktet og overkroppen hennes er som hos en levende kvinne, men lårene og bena er som på et lik, flekkete og forråtnede. Hel ble kastet ned i underverdenen etter å ha blitt bortført av gudene. Hennes hall i Helheim heter Eljudnir, de dødes hus, og har høye murer. Hennes to tjenere er Ganglati og tjenestepiken Ganglot.
Hel i mytologien
Det var en tid da det å bli sendt til Hel kanskje var uunngåelig, men det ble ikke nødvendigvis sett på som en straff: Hel, datter av Angerboda og Loke, styrer det skandinaviske dødsriket. Hun er vokteren av de avdødes sjeler. De som dør på havet eller i kamp har andre destinasjoner; alle andre drar til Hel, som tar imot dem i sitt hjem, Helheim, uavhengig av om de var gode, onde, syndere eller hellige i løpet av livet.
Hels rike er ikke et brennende, svovelholdig torturkammer. Det er snarere en slags herberge eller stasjon for de døde, selv om man aldri kan forlate stedet når man først har ankommet. Helheim er et mørkt, grått, fuktig og tåkete rike: Konseptet om varme som straff ble importert fra varmere strøk i sør sammen med kristendommen. Mangel på varme uten håp om vår var den skandinaviske ekvivalenten til ødeleggelse. Når det er sagt, er enkelte deler av Helheim mer komfortable enn andre: Hel dømmer og bestemmer nøyaktig hvor hver enkelt sjel skal sendes.
Hel og hennes brødre, ulven Fenrisulv og slangen Jormungand, ble oppdratt av sin mor, heksen Angerboda, i Jernskogen. Profetien antydet at de to brødrene og søsteren en dag ville lede en hær av ødeleggelse mot æsene. Odin kjente til profetien og “hentet” dem derfor til Åsgard for å fange dem og forhindre at profetien gikk i oppfyllelse. Odin tok personlig hånd om Hel og kastet henne så langt han kunne: hun landet i dødsriket og ble dets dronning. Hun bor i den store hallen Eliudnir i Helheim.
Hun var forutbestemt til å lede et opprør av opprørske ånder og gjenferd. Hel viser seg i drømmer, hvorav den mest kjente er Balder, sønn av Odin. Hun dukket opp for ham tre dager før hans død og rådet ham (med stor nøyaktighet) om at hun om tre dager ville ta ham i sine armer. Siden hennes far (Loke) bidro til Balders død ved å forgifte ham, vet man ikke nøyaktig hvor mye intern informasjon Hel besatt før sin spådom.
Den norrøne dødsgudinnen Hel er også kjent under andre navn som Hella og Hela. Selv under sine mange navn og former forblir Hel en viktig skikkelse i norrøn mytologi. Hun blir ofte ansett som eieren av Niflheim (tåkeheimen), hvor de døde hvis liv ikke ble æret, holder til.
Hun beskrives som blek fordi hun har levd så lenge i mørket, med et arr eller merke i ansiktet. Av disse grunnene kan hennes nærvær oppleves som både mystisk og skremmende.
Likevel har mange med tiden fattet sympati for denne mektige, men misforståtte skikkelsen, på grunn av båndet hun har til vår egen dødelighet.
