Som trofaste følgesvenner var vikingeskjoldene hovedvåpenet som skandinaviske krigere brukte under angrepene de utførte mot sine europeiske naboer.
Men produksjonen av disse sirkulære våpnene er en del av en bevart tradisjon. Selv om ingen dokumenter fra de nordiske folkene beskriver nøyaktig hvordan vikingeskjoldene var konstruert, har forskning avdekket mange detaljer om dem.
Skjoldplaten
Vikingeskjoldene var tynnere mot kantene og hadde en gjennomsnittlig tykkelse på 60 mm. De hadde en rund form og en gjennomsnittlig diameter på mellom 80 og 90 cm. Siden det ville vært vanskelig å finne trær med en slik diameter for å lage så mange skjold, brukte man planker med liten bredde som ble tilpasset.
@leslie.joursdorage
Skjoldet besto av et lag med omtrent syv eller åtte planker av hvitfuru. Plankene ble plassert side om side og limt sammen. Konstruksjonens styrke ble forsterket av festene til håndtaket, umboen og kantbeslaget i skinn.
Enkelte utgravninger har avslørt at små jernbeslag eller bronseblader noen ganger ble lagt jevnlig over kantbeslaget i skinn for å skape en sammenhengende effekt langs kantene, spesielt hvis kanten hadde blitt skadet.
Et belegg av skinn
Middelalderens vikingeskjold var kantet med kalveskinn og dekket med lammeskinn eller kalveskinn på både forsiden og baksiden. Treplaten ligger dermed som i en sandwich mellom skinnstykkene.
For at de skulle kunne motstå de nådeløse slagene fra spyd, sverd og fiendenes økser, var de forsterket med skinn. Selv om dette virker åpenbart, er det først nylig at arkeologiske utgravninger har avdekket fire middelalderskjold fra Nord-Europa.
De stammet fra perioden mellom 500 og 580 før vår tidsregning. Disse funnene har bekreftet at vikingeskjoldene var dekket med beskyttende lag for å gjøre dem mer robuste.
Et behandlet belegg for å tåle tidens tann
Selv om det er sant at skjoldene var kledd med skinn, er spørsmålet om skinnet var rått, garvet eller ubehandlet. Takket være analyser av mikrofibre hentet fra skinnkantene, ble det funnet tanniner i skinnet. Videre forskning avslørte at i tillegg til kuskinn og kalveskinn, ble også lammeskinn brukt.
Selv om bruken av lammeskinn i skjoldproduksjon ble forbudt ved en engelsk lov rundt år 930 på grunn av lav slitestyrke, ble det likevel brukt av enkelte produsenter fordi det var mest tilgjengelig. De hadde lam på gårdene sine. For å kompensere for den relative svakheten, behandlet de materialet med tanniner for å øke styrken og holdbarheten.
@gagadzillartclay
Dekorasjon
Noen av skjoldene som ble funnet under arkeologiske utgravninger, spesielt de funnet på Gokstadskipet (Norge, 905 etter Kristus), var ikke bare kledd med skinn. De var også malt.
Husk at vi i starten av denne artikkelen nevnte at tykkelsen på disse våpnene vanligvis var rundt 60 mm. Du ble sikkert overrasket over å innse at disse våpnene ikke var så robuste som du kanskje hadde forestilt deg. La oss si at forskerne hadde samme refleksjon.
For å bekrefte om det virkelig var skjold brukt i kamp eller om det bare var dekorative gjenstander, ble det utført undersøkelser. Resultatene beviste at disse vikingeskjoldene var funksjonelle i kamp. Belegget var ofte malt i gult, svart eller rødt.
Sentrale hull
I midten hadde vikingeskjoldene sirkulære hull som man førte skinnremmer gjennom for å feste skinnbeskyttelsen. Man må anta at skinnstykkene ikke var brede nok. For å dekke våpnene helt, måtte krigerne derfor binde sammen to stykker skinn.
Håndtaket eller grepet
Håndtakene på vikingeskjoldene var lange og kunne måle skjoldets diameter. Mot de to endene var de avsmalnende. Endene kunne være formet som en spatel, slik at de ble spikret direkte fast i platen.
@terredecuir
Umboer og nagler
De sirkulære hullene i midten av middelalderens vikingeskjold var dekket av en umbo i stål formet som en halvkule med en diameter på ca. 15 cm. Umboene ble vanligvis holdt på plass av jernnagler med store hoder, som var naglet eller flatet ut på begge sider.
Det bør bemerkes at umboene kunne ha to hovedformer. Noen hadde en markant hals og en ganske høy kuppel, mens andre modeller hadde en buet base uten hals.
Andre typer umboer eksisterte også, men de var mindre vanlige. Dette inkluderer modellen med hukende stilling, den koniske modellen (noen ganger utstyrt med en knapp på toppen), modellen med taggete kanter, vinklede modeller, raffinerte varianter, osv.
Det er også verdt å merke seg at mange andre metalldetaljer er funnet på skjold avdekket under utgravninger. I utgravde graver har man funnet ringer plassert på baksiden av skjoldet, holdt fast av maljer som går gjennom platene og i noen tilfeller gjennom håndtaket. Disse ringene fungerte sannsynligvis som oppheng eller festepunkter.
I dag har disse funnene gjort det mulig å reprodusere helt autentiske modeller av vikingeskjold.
