Har du noen gang prøvd å se på vikingtiden fra et feministisk perspektiv? Nei? Det er knapt overraskende for en kultur som forbindes med det maskuline, det modige og det kraftfulle ved vikingene – menn med bustete skjegg, imponerende fysikk og tatoveringer som uttrykte deres tapperhet og manndom.
Spørsmålet om hva vikingkvinnene gjorde mens mennene kjempet mot fiender på slagmarken, dro ut på skandinaviske hav eller engasjerte seg i erobringen av nye territorier, er høyst legitimt. Hva skjedde med disse kvinnene i den tiden? Svaret, som er avdekket gjennom arkeologisk forskning, er forbløffende.
Hvem var vikingkvinnene?
Ingen historie skapes uten kvinner. Er de ikke tross alt bindeleddet som menn bruker for å komme til denne verden? Fortjener de ikke at rettferdighet skjer fyllest i samfunn hvor de ofte bare fremstår i et blekt lys?
Det må bemerkes at vikingenes samfunn var fundamentalt patriarkalsk. Rollene var derfor fordelt etter kjønn. Fra barndommen lærte kvinner husarbeid, familiens prinsipper og tradisjoner, lover og moralske verdier, som de deretter skulle gi videre til barna sine. Enkelt sagt: Mannen var samfunnets arm, mens kvinnen var dets sjel.
Likevel var vikingkvinnen på ingen måte en Shakespeare-Juliette. Langt derifra. Utdanningen av kvinner skulle gjøre dem til sterke, bestemte og energiske personer, i stand til å røre sin ektemanns hjerte og, om nødvendig, oppfordre ham til å hevne familiens ære. Kvinner fikk mer autoritet når mennene dro i krig eller på handelsreiser, da de ble ansvarlige for driften av hjemmet.
@ici_explora
Naturligvis avhang deres status i vikingenes samfunn av hvilken sosial klasse de tilhørte. Vi skiller mellom trellkvinnen, kvinnen fra middelklassen og adelen. Men funn, tekster fra middelalderen og store irske sagaer gir oss viktige avsløringer om vikingkvinnene.
Vi merker oss allerede at de ofte hadde trekk som ble ansett som maskuline. Fysisk sett var de helt annerledes enn den moderne kvinnen. Enda bedre: Arkeologiske utgravninger og avanserte analyser avslører at vikingkvinnene hadde ervervet seg retten til å kjempe side om side med mennene. Mer detaljer i neste avsnitt.
Vikingkrigeren oppdaget i Birka i Sverige
En detaljert studie har bekreftet at vikingkvinner faktisk hadde rett til å kjempe sammen med mennene. Denne forskningen ble ledet i 2017 av Charlotte Hedenstierna-Jonson, forsker og deltaker i forskningsprosjektet om vikingfenomenet, og av den svenske osteologen Anna Kjellström, som for tiden jobber ved Institutt for arkeologi og klassiske studier ved Stockholms universitet.
Studien besto av en DNA-analyse av bein fra et skjelett av en vikingkriger funnet i en grav i Birka i Sverige i 1878. Den gjorde det mulig å identifisere to X-kromosomer og et fullstendig fravær av Y-kromosom. For forskerne var dette en kvinne på 1,70 meter, rundt tretti år gammel.
Sverdet, øksen, skjoldene, pilspissene og terningspillet som ble funnet i graven, hadde fått folk til å tro at det var en mann, helt frem til denne nylige studien som avslørte at det var en kvinnelig vikingkriger som ledet tropper i kamp. Studien ble publisert i tidsskriftet Antiquity.
Det var første gang man beviste eksistensen av kvinnelige vikingkrigere. Men skjelettet fra Birka var utvilsomt ikke den første kvinnelige krigeren. Andre vil sikkert bli oppdaget senere.
Freydís Eiríksdóttir, Erik den rødes fryktløse datter
Vi er på 1000-tallet. Freydís Eiríksdóttir, datter av Erik den røde og søster til Leif Eriksson, deltok i en ekspedisjon ledet av Torfinn Karlsevne til Vinland. Stilt overfor trusselen fra urfolk, valgte den unge krigeren, som da var åtte måneder gravid, å ta i bruk drastiske midler.
Hun rev av seg klærne og slo seg på det nakne brystet med sverdet sitt. Hun fulgte denne gesten med et krigsrop som skremte de innfødte, som flyktet umiddelbart. Kampen tok slutt med en gang. Selv om hun senere ble dømt til eksil for å ha organisert massakrer under andre ekspedisjoner, etablerte hun seg som en fryktløs vikingkriger og utmerket seg som en utforsker av Vinland.
@petite_chriss
Dronning Emma
Her er vi på 1000-tallet, et århundre som avdekket en av de siste store kvinnelige skikkelsene fra vikingtiden. Det er dronning Emma. Datter av hertug Richard av Normandie og en mor av dansk opprinnelse, giftet hun seg to ganger med engelske konger og fødte to konger av England. Ved siden av sin danske ektemann Knut den mektige, var hun kirkens beskytter.
Johanna Katrin Fridriksdottir foreslår i sitt verk «Vikingkvinner: Mektige kvinner, gjenoppdagelse av kvinners plass i et mannsdominert folk» en dekonstruksjon av det patriarkalske synet på vikingenes samfunn for å fremheve eksistensen av krigere under vikingtiden. Hun inviterer leseren til å vurdere valkyrien, denne krigergudinnen fra norrøn mytologi som bestemmer skjebnen til krigere i kamp.
Hun minner også om eventyrene til den stolte prinsessen Gudrun, som hevner sin families ære og som, i stedet for å begrense seg til huslige oppgaver, tar beslutninger, skriver og noen ganger deltar i slag. Målet med boken er klart: å utfordre forestillingene for å gi vikingkvinnen den plassen hun fortjener i historien.
